Du avslutter en terapitime klokken 15:45.
Neste pasient kommer klokken 16:00.<\/p>\n
P\u00e5 disse 15 minuttene skal du dokumentere en 50-minutters samtale som kan ha inneholdt sterke f\u00f8lelser, relasjonelle konflikter, terapeutiske intervensjoner og kliniske vurderinger.<\/p>\n
For mange psykologer betyr dette et daglig dilemma:<\/p>\n
Skal du skrive et grundig journalnotat og risikere \u00e5 bli forsinket til neste pasient?
Eller skrive kortere og h\u00e5pe at du f\u00e5r med det viktigste?<\/p>\n
Journalf\u00f8ring er en n\u00f8dvendig del av faglig forsvarlig praksis. Samtidig opplever mange psykologer at dokumentasjonen gradvis tar mer og mer av arbeidstiden.<\/p>\n
I denne artikkelen ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 hvorfor journalf\u00f8ring i psykologi er krevende \u2013 og hvordan nye AI-baserte verkt\u00f8y kan gj\u00f8re dokumentasjonen b\u00e5de raskere og mer presis.<\/p>\n
Samtaler i psykoterapi er komplekse. En terapitime kan inneholde flere parallelle prosesser: pasientens fortelling, emosjonelle reaksjoner, terapeutiske intervensjoner og psykologens kliniske vurderinger.<\/p>\n
Et godt journalnotat m\u00e5 derfor dokumentere mer enn bare hva som ble sagt i timen. Det m\u00e5 ogs\u00e5 gi en faglig beskrivelse av vurderingene som ligger til grunn for behandlingen.<\/p>\n
I praksis betyr dette at journalnotater ofte inneholder:<\/p>\n
vurdering av pasientens tilstand<\/p>\n<\/li>\n
terapeutiske intervensjoner<\/p>\n<\/li>\n
pasientens respons<\/p>\n<\/li>\n
vurdering av videre behandling<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Denne typen dokumentasjon er viktig for kontinuitet i behandlingen, s\u00e6rlig dersom pasienten senere f\u00e5r oppf\u00f8lging av andre behandlere.<\/p>\n
I Norge er journalf\u00f8ring f\u00f8rst og fremst regulert av Helsepersonelloven \u00a739<\/strong>, som fastsl\u00e5r at helsepersonell har plikt til \u00e5 f\u00f8re journal for pasienter som mottar helsehjelp.<\/p>\n Kilde: I tillegg stiller pasientjournalforskriften<\/strong> krav til hva journalen skal inneholde.<\/p>\n Kilde: Journalen skal blant annet dokumentere opplysninger som er n\u00f8dvendige for \u00e5 gi forsvarlig helsehjelp. Dette inkluderer blant annet vurderinger av pasientens tilstand, relevante tiltak og plan for videre oppf\u00f8lging.<\/p>\n For psykologer inneb\u00e6rer dette ofte mer omfattende og refleksive notater enn i mange andre medisinske fagfelt.<\/p>\n En vanlig l\u00f8sning er \u00e5 skrive journalnotatet senere p\u00e5 dagen. Problemet er at detaljer fra en samtale raskt forsvinner fra hukommelsen.<\/p>\n Allerede p\u00e5 1800-tallet viste psykologen Hermann Ebbinghaus<\/strong> hvordan informasjon gradvis g\u00e5r tapt etter en hendelse dersom den ikke repeteres eller dokumenteres.<\/p>\n Kilde: For psykologer kan dette bety at viktige nyanser fra en terapitime g\u00e5r tapt dersom notatet skrives flere timer senere.<\/p>\n De siste \u00e5rene har kunstig intelligens gjort store fremskritt innen talegjenkjenning og spr\u00e5kforst\u00e5else. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 bruke transkripsjon og automatisk tekstgenerering i klinisk dokumentasjon.<\/p>\n I praksis kan dette fungere slik:<\/p>\n Under terapitimen transkriberes samtalen automatisk. N\u00e5r timen er ferdig, kan psykologen generere et strukturert journalnotat basert p\u00e5 transkripsjonen.<\/p>\n Notatet kan deretter gjennomg\u00e5s og redigeres f\u00f8r det legges inn i journalsystemet.<\/p>\n Denne typen arbeidsflyt gj\u00f8r at dokumentasjonen kan gj\u00f8res umiddelbart etter timen \u2013 uten at psykologen trenger \u00e5 skrive hele notatet manuelt.<\/p>\n En annen utfordring mange psykologer kjenner igjen, er at samme informasjon ofte m\u00e5 skrives flere ganger i ulike dokumenter.<\/p>\n Et journalnotat kan senere bli grunnlag for henvisninger, vurderinger eller epikriser.<\/p>\n Dette temaet diskuteres ogs\u00e5 i artikkelen:<\/p>\n https:\/\/medivox.ai\/henvisning-fra-journalnotat-slutt-a-skrive-alt-to-ganger\/<\/a><\/p>\n N\u00e5r informasjon struktureres riktig fra starten av, kan mye av dette dobbeltarbeidet reduseres.<\/p>\n Psykologiske journaler inneholder noen av de mest sensitive opplysningene i helsevesenet. Derfor er datasikkerhet avgj\u00f8rende n\u00e5r nye teknologiske verkt\u00f8y tas i bruk.<\/p>\n I Norge m\u00e5 slike l\u00f8sninger oppfylle kravene i:<\/p>\n personvernforordningen (GDPR)<\/p>\n<\/li>\n helselovgivningen<\/p>\n<\/li>\n krav til informasjonssikkerhet i helsetjenesten<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n Utviklingen innen medisinsk AI g\u00e5r raskt, og nye modeller blir stadig mer effektive og sikre.<\/p>\n Mer om dette kan du lese her:<\/p>\n
https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1999-07-02-64<\/a><\/p>\n
https:\/\/lovdata.no\/dokument\/SF\/forskrift\/2019-03-01-168<\/a><\/p>\n
\nN\u00e5r hukommelsen ikke er nok<\/h1>\n
Ebbinghaus, H. (1885). Memory: A Contribution to Experimental Psychology.<\/em><\/p>\n
\nHvordan AI kan gj\u00f8re journalf\u00f8ringen enklere<\/h1>\n
\nMindre dobbeltarbeid i klinisk praksis<\/h1>\n
\nPersonvern og AI i psykisk helsevern<\/h1>\n
\n