Er det lov å bruke KI til å dokumentere helsehjelp? Kan man bruke hvilket som helst verktøy, og hvem har ansvaret for kvaliteten i journalen? Nå har Normen lansert råd som svarer på nettopp dette.

Stadig flere i helsetjenesten tar i bruk KI-verktøy for å skrive journalutkast. Det har reist et sett med praktiske spørsmål som mange har ventet på svar på – om personvern, ansvar og kvalitet. I juni 2026 lanserte Normen, helsesektorens egen bransjenorm for informasjonssikkerhet og personvern, råd og veiledning for trygg og ansvarlig bruk av det de kaller «tale-til-utkast».

Ifølge Normen har interessen for tydelige råd på dette området vært større enn de har sett tidligere. For deg som dokumenterer pasientsamtaler hver dag, er dette mer relevant enn det kanskje høres ut som – fordi det setter noen rammer for hvordan verktøyene du bruker, bør fungere.

Hva sier de nye rådene?

Rådene er oppsummert i et faktaark, Trygg bruk av KI i dokumentasjon av helsehjelp (tale-til-utkast). Med «tale-til-utkast» menes verktøy for tale-til-tekst, tale-til-notat eller tale-til-sammendrag – altså løsninger som lytter til en konsultasjon og lager et utkast som helsepersonellet deretter kvalitetssikrer.

Faktaarket gir blant annet råd om personvern, informasjonssikkerhet, ansvar og kvalitetssikring, og tar opp spørsmål om lovlighet, valg av verktøy og ansvar ved bruk av KI. Utgangspunktet er tydelig: slike verktøy kan spare tid og gi mer effektiv dokumentasjon i en travel hverdag, men KI-genererte utkast kan samtidig inneholde feil, mangler eller misforståelser. Målet med veiledningen er ikke å bremse utviklingen, men å legge til rette for at ny teknologi kan tas i bruk uten at det går på bekostning av pasientsikkerhet, personvern eller kvalitet.

Ansvaret ligger fortsatt hos helsepersonellet

Det viktigste budskapet for den enkelte er at ansvaret ikke flyttes. Helsedirektør Cathrine M. Lofthus har understreket at helsepersonell har ansvaret for innholdet i journalen, og må sikre at KI-generert tekst er korrekt før den lagres. Det er helt i tråd med helsepersonelloven § 40: journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og inneholde relevante og nødvendige opplysninger, uavhengig av hvilket verktøy som brukes underveis.

Med andre ord: KI kan skrive et utkast, men mennesket godkjenner. Den nasjonale veiledningen forsterker dette prinsippet snarere enn å svekke det – og det er en viktig presisering i en tid der teknologien beveger seg raskt.

Hva betyr dette for deg som dokumenterer?

For den enkelte kliniker er dette godt nytt. Det gir en tydeligere ramme for å ta i bruk verktøy som faktisk letter dokumentasjonsarbeidet, samtidig som det slår fast hva et forsvarlig verktøy bør ivareta: at personopplysninger håndteres trygt, at ansvaret forblir hos behandleren, og at utkastet alltid skal kvalitetssikres før det blir en del av journalen.

Rådene peker også på et poeng verdt å merke seg: bruk av KI i journalføring kan innebære mer omfattende behandling av personopplysninger enn tradisjonell journalføring, der bare det behandleren anser som relevant og nødvendig føres. Det gjør personvernarkitekturen i verktøyet – hvordan data behandles og hvor – til noe man bør se nærmere på. Vi har tidligere skrevet om hvordan norsk e-helse beveger seg fra pilot til hverdag, og denne veiledningen er en naturlig del av den utviklingen: fra å prøve ut teknologi til å ta den trygt i bruk.

Slik passer Medivox inn i bildet

Medivox er bygget rundt de samme prinsippene som veiledningen vektlegger. Verktøyet lytter til konsultasjonen og leverer et strukturert utkast til journalnotat på norsk – men det er alltid du som leser gjennom, retter og godkjenner før noe lagres. Du eier journalen og gjør den endelige vurderingen.

På personvern er arkitekturen bygget for nettopp den bekymringen rådene tar opp: personopplysningene pseudonymiseres før dataene behandles videre, og all databehandling skjer på norske datasentre. Og fordi du bygger dine egne maler, får du et utkast som passer din praksis – uten at det endrer hvem som har ansvaret. Vi mener denne typen nasjonale rammer er bra for hele sektoren: når det blir tydeligere hva trygg bruk innebærer, blir det også enklere for helsepersonell å velge løsninger som er bygget rundt de samme kravene.

Vanlige spørsmål

Er det lov å bruke KI til å dokumentere helsehjelp?
Ja, når det gjøres forsvarlig. Normen og Helsedirektoratet har lansert råd for trygg og ansvarlig bruk av tale-til-utkast, med vekt på personvern, informasjonssikkerhet, ansvar og kvalitetssikring.

Hvem har ansvaret for det som står i journalen?
Helsepersonellet. KI kan lage et utkast, men den som yter helsehjelpen skal sikre at teksten er korrekt før den lagres, i tråd med helsepersonelloven § 40.

Hva er «tale-til-utkast»?
Et samlebegrep for verktøy som tale-til-tekst, tale-til-notat eller tale-til-sammendrag, som lager et utkast basert på konsultasjonen som helsepersonellet deretter kvalitetssikrer.

Hva bør man se etter i et slikt verktøy?
Ifølge veiledningen bør man vurdere personvern, informasjonssikkerhet, ansvar og kvalitetssikring – blant annet hvordan personopplysninger behandles og hvor.

Oppfyller Medivox prinsippene i veiledningen?
Medivox er bygget rundt de samme prinsippene: norsk medisinsk språk, pseudonymisering før videre behandling, databehandling på norske datasentre, og at ansvaret og den endelige vurderingen forblir hos behandleren.

Bruk Medivox gratis – Kom i gang helt gratis

Vil du forstå hvordan et trygt, norsk dokumentasjonsverktøy fungerer i praksis? Ta kontakt med oss – så går vi gjennom hvordan Medivox ivaretar både personvern og fagansvar.

Kilder: