Fem pasienter venter, og du har noen minutter på hver. Det du skriver ned nå, avgjør ikke bare rekkefølgen — det er også det neste kollega har å gå etter.
Du tar imot pasient etter pasient i akuttmottaket, og for hver av dem må du gjøre en rask vurdering: hvor syk er denne personen akkurat nå, sammenlignet med de andre som venter? Vurderingen skjer på minutter. Det du skriver ned etterpå, er det eneste andre har å forholde seg til — legen som tar over, kollegaen som avløser deg, eller noen som må rekonstruere hendelsesforløpet i ettertid. Likevel er det ingen selvfølge at norske akuttmottak gjør denne vurderingen — eller dokumenterer den — på samme måte.
Triage uten felles mal
En kartlegging av 45 norske akuttmottak (80 prosent av alle offentlige akuttsykehus) fant at samtlige vurderte pasientenes hastegrad, men at metoden varierte kraftig. 34 av 45 mottak brukte en triageskala, men 17 av disse var selvkomponerte og manglet ofte klare tidsrammer for når pasienten skulle ses av lege. Bare 17 av 45 mottak brukte en internasjonalt anerkjent femnivåskala, der Manchester Triage Scale var mest brukt. Studien er fra 2013, med data samlet inn i 2010, så tallene er ikke ferske — men konklusjonen pekte på noe strukturelt: norske helsemyndigheter har bevisst latt ansvaret for triageprosedyrer ligge hos det enkelte sykehus, i stedet for å innføre én nasjonal modell.
Det er fortsatt situasjonen i dag. Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for somatiske akuttmottak fastslår at mottakene skal ha prosedyrer for prioritering av pasienter, og at ledelsen har ansvaret for at slike prosedyrer finnes — men den peker ikke på ett bestemt verktøy alle skal bruke. Ansvaret for at triagenotatet faktisk holder mål, ligger derfor på den enkelte avdeling, og i praksis på den enkelte som fører det.
Hva et triagenotat faktisk må tåle
Et triagenotat er ikke bare en beslutning om rekkefølge — det er dokumentasjon som skal kunne leses og stoles på av andre. Helsepersonelloven stiller krav om at journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell, og at det skal framgå hvem som har ført opplysningene. For et triagenotat betyr det i praksis: hovedplagen pasienten kommer med, de vitale målingene vurderingen bygger på, hvilken hastegrad som er satt, og — ikke minst — begrunnelsen for akkurat den hastegraden. Uten begrunnelsen kan verken neste kollega eller en senere gjennomgang forstå hvorfor pasient A ble prioritert foran pasient B.
Vi har tidligere skrevet om hvordan legevaktlegen må vurdere en pasient hen aldri har møtt før — den samme utfordringen gjør seg gjeldende i triage, bare med enda mindre tid til rådighet og enda mer på spill dersom notatet blir for tynt til å være til nytte for den som overtar.
Der Medivox faktisk kommer inn
Når du er den eneste som triagerer, og fem personer venter, er selve tiden det tar å skrive et strukturert notat et pasientsikkerhetsspørsmål i seg selv. Bruker du for lang tid, forsinker du neste pasient. Skriver du for kort, mister notatet begrunnelsen som gjør det til noe andre kan stole på. Det er nettopp denne friksjonen diktering er laget for å redusere: vurderingen du allerede har gjort i hodet — hovedplage, funn, hastegrad og hvorfor — blir tekst du raskt kan lese gjennom og godkjenne, i stedet for noe du må rekonstruere fra hukommelsen etter at tre nye pasienter har kommet inn.
Du bygger dine egne maler i Medivox, så en avdeling kan sette opp en fast struktur for triagenotatet som matcher akkurat den skalaen og de rutinene dere allerede bruker. Det er verdt å være tydelig på hva Medivox ikke gjør: verktøyet har ikke klinisk beslutningsstøtte og avgjør ikke hastegraden for deg. Du eier journalen og gjør den endelige vurderingen — Medivox gjør bare selve nedskrivingen raskere, slik at vurderingen du allerede har tatt, faktisk kommer helt og presist ned på papiret eller inn i systemet.
Et notat som sjelden får oppmerksomhet — før det gjør det
Triagenotatet er sjelden det noen legger merke til når dagen går som normalt. Det er først når en pasient klager, en hendelse skal gjennomgås, eller en tilsynssak åpnes, at noen faktisk leser tilbake på hva som ble skrevet i de hektiske minuttene ved ankomst. Da er det for sent å ønske at begrunnelsen hadde vært tydeligere. Vi har også skrevet om hvordan dokumentasjon i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid må stå på egne ben selv når lavterskeltilbudet i seg selv ikke er tenkt som journalpliktig — samme prinsipp gjelder her: det er notatet, ikke minnet om situasjonen, som står igjen etterpå. Neste gang det er fullt i mottaket: vil ditt notat fortelle historien riktig, til den som leser det etterpå?
Vanlige spørsmål
Hva skal et triagenotat inneholde? Hovedplagen pasienten kommer med, relevante vitale målinger, hvilken hastegrad som er satt, tidspunktet for vurderingen, og begrunnelsen for hastegraden. Uten begrunnelsen kan ikke andre etterprøve vurderingen senere.
Finnes det ett nasjonalt triagesystem alle norske sykehus bruker? Nei. Helsedirektoratet krever at akuttmottak har dokumenterte prosedyrer for prioritering, men peker ikke på ett bestemt verktøy. Manchester Triage Scale er mest brukt blant mottakene som bruker en anerkjent femnivåskala, men mange mottak har utviklet egne skalaer.
Er det sykepleieren som avgjør hastegraden i akuttmottaket? I de fleste norske akuttmottak er det en sykepleier som gjør den første triagevurderingen, ofte støttet av lokale prosedyrer og en valgt triageskala. Det medisinske ansvaret for pasienten følger likevel organisasjonens vanlige ansvarslinjer.
Kan Medivox brukes til å diktere triagenotatet? Ja, diktering er kjernefunksjonen i Medivox. Du kan bygge en egen mal for triagenotatet, men verktøyet avgjør ikke hastegraden — det gjør bare nedskrivingen av vurderingen din raskere.
Hvorfor er tidspunktet i triagenotatet viktig? Fordi en hastegrad bare gir mening sammenholdt med når den ble satt og hvordan tilstanden har utviklet seg siden. Uten tidsstempling er det umulig å vurdere i ettertid om ventetiden faktisk sto i forhold til alvorlighetsgraden.
Bruk Medivox gratis – Kom i gang helt gratis
Vil du gjøre det raskere for teamet ditt å få et fullstendig triagenotat ned, selv når mottaket er fullt? Ta kontakt med oss – vi viser deg gjerne hvordan det fungerer i praksis.
Kilder:
- Engebretsen, Røise, Ribu (2013): Triage i norske akuttmottak, Tidsskrift for Den norske legeforening
- Helsedirektoratet (sist faglig endret 29.09.2022): Akuttmottakene skal ha prosedyrer for prioritering av pasienter
- Lovdata: Helsepersonelloven, kapittel 8 – Dokumentasjonsplikt (§§ 39–40)
