Deling av journaldokumenter på tvers av virksomheter er ikke lenger et pilotprosjekt. Det betyr at notatet du skriver i dag, kan bli lest av en kollega du aldri møter – i en helt annen sammenheng enn den du skrev det i.


I mange år har journalnotatet hatt et ganske avgrenset publikum: deg selv, kollegene på samme kontor, og den som eventuelt fikk en epikrise eller et henvisningssvar i posten. Sånn er det ikke lenger.

Gjennom tjenesten Pasientens journaldokumenter får helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til å lese journaldokumenter – epikriser og sammenfatninger, radiologibeskrivelser, henvisninger og prøvesvar – på tvers av helseinstitusjoner. Dokumentene er tilgjengelige både i Kjernejournal portal og direkte i journalsystemet via API, ifølge Norsk helsenett. Formålet er å gi den som står med pasienten en oversikt over pasientens kontakt med helsevesenet.

Det er en god ting. Men det flytter også noe: notatet ditt har fått lesere du ikke kjenner.

Bruken øker – og det er legevaktene som leser mest

Dette er ikke lenger en teoretisk mulighet. I Helsedirektoratets statusrapportering for tiltaket, innmeldt av Norsk helsenett i mars 2026, beskrives en tydelig økning i antall dokumenter som leses av helsepersonell.

Tallene sier noe om hvor behovet er størst: 8 av de 20 virksomhetene med flest oppslag er legevakter, og Oslo legevakt ligger på topp. Det er også en stor økning i oppslag fra pleie- og omsorgstjenesten, fastleger og avtalespesialister. Innbyggerne selv leser rundt én million journaldokumenter i måneden gjennom sine egne innsynsløsninger.

At legevaktene dominerer, gir mening. Det er nettopp der behovet for forhistorie er størst og tilgangen til den tradisjonelt har vært dårligst. Vi har skrevet om den situasjonen tidligere, i posten om legevaktlegen som møter en pasient uten forhistorie: notatet du skriver klokka to om natta, er ofte det eneste sporet som følger pasienten videre.

Nå gjelder det motsatte også. Notatet noen andre skrev, er plutselig tilgjengelig for deg – og ditt er tilgjengelig for dem.

Lovkravet var der hele tiden – nå merkes det

Juridisk er ikke dette nytt. Helsepersonelloven § 40 har lenge slått fast at journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen – og at den skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Og pasientjournalloven § 19 pålegger den dataansvarlige å sørge for at relevante og nødvendige helseopplysninger er tilgjengelige for helsepersonell når det er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp – innenfor rammen av taushetsplikten.

Forskjellen er at kravet i § 40 lenge har vært litt teoretisk. «Lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell» betyr noe helt annet når «annet helsepersonell» faktisk sitter et annet sted, i en annen tjeneste, uten kjennskap til lokale forkortelser, uten din hukommelse om pasienten, og ofte under tidspress.

Det er verdt å tenke gjennom hva det betyr for de tingene vi alle gjør: forkortelsene som er selvforklarende internt, henvisningen til «som tidligere avtalt», vurderingen som ble tenkt ferdig men bare halvveis skrevet. Ingen av delene er brudd på noe. Men de fungerer dårligere når leseren er en fremmed.

Der Medivox passer inn

Utfordringen er sjelden at helsepersonell ikke vet hva som burde stå i notatet. Den er at notatet skrives etter at samtalen er over, ofte flere timer senere, når detaljene er blitt til stikkord. Da er det de tydelige, fullstendige formuleringene som ryker først.

Medivox er bygget for akkurat det gapet. Du dikterer mens konsultasjonen er fersk – gjerne rett etterpå, mens du fortsatt husker nyansene – og får tilbake et strukturert utkast til journalnotat som du redigerer og godkjenner. Poenget er ikke å skrive mer, men å få det du faktisk vurderte inn i teksten mens det ennå er presist.

Du bygger dine egne maler. Det betyr at strukturen kan gjenspeile hvordan din tjeneste faktisk jobber – og en fast struktur er i seg selv en fordel for den som leser notatet ditt uten å kjenne konteksten. Direkte identifiserbare opplysninger pseudonymiseres før dataene behandles videre, og all databehandling skjer på norske datasentre.

To presiseringer: Medivox styrer ikke tilgangsdeling eller hvilke dokumenter som gjøres tilgjengelige gjennom kjernejournal – det skjer i journalsystemet og hos virksomheten. Og Medivox gjør ingen medisinske vurderinger. Verktøyet dokumenterer helsehjelpen du har gitt; du eier journalen og gjør den endelige vurderingen.

Et perspektiv: samhandling er også en skrivemåte

Vi snakker gjerne om samhandling som noe strukturelt – systemer, avtaler, integrasjoner. Det er det også. Men i praksis avgjøres mye av samhandlingen av noe langt mer beskjedent: om setningen den neste leser, gir mening uten forklaring.

Vi har tidligere sett på hva dokumentasjon betyr for samarbeidet mellom fastlege og spesialist, og på hvordan journalføringen presses når tiden er knapp i hjemmetjenesten. Fellesnevneren er den samme: informasjonen finnes nesten alltid. Den er bare ikke alltid skrevet ned på en måte som overlever reisen til neste leser.

Når journaldokumenter deles på tvers, blir den reisen kortere og hyppigere. Det er en gevinst – men den realiseres først i det leddet der noen faktisk formulerer seg.

Neste gang du skriver et notat: ville en kollega på en legevakt i en annen kommune forstått det klokka tre om natta?

Vanlige spørsmål

Hva er Pasientens journaldokumenter?
Det er en nasjonal samhandlingstjeneste fra Norsk helsenett som gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til å lese journaldokumenter på tvers av virksomheter, via kjernejournal eller direkte i journalsystemet.

Hvilke dokumenter deles?
Blant annet epikriser og sammenfatninger, radiologibeskrivelser, henvisninger og prøvesvar. Hvilke dokumenttyper som deles, er under videre avklaring mellom Helsedirektoratet og Norsk helsenett.

Hvem leser journaldokumenter mest?
Legevakter dominerer: 8 av de 20 virksomhetene med flest oppslag i 2026 er legevakter. Det er også sterk vekst blant fastleger, avtalespesialister og pleie- og omsorgstjenesten.

Må jeg skrive annerledes nå som notatet kan leses andre steder?
Kravet er det samme som før – journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Men det er en god anledning til å se på lokale forkortelser og underforståtte henvisninger.

Kan tale-til-tekst gjøre notatet mer lesbart for andre?
Indirekte, ja. Når du dikterer mens konsultasjonen er fersk og får et strukturert utkast tilbake, blir det lettere å få med hele resonnementet – ikke bare stikkordene. Du redigerer og godkjenner alltid selv.


Bruk Medivox gratisKom i gang helt gratis


Skriver du notater som andre tjenester skal kunne lese? Ta kontakt med oss – så viser vi deg hvordan Medivox kan gi deg et mer fullstendig utkast før du godkjenner.


Kilder: