En pasient blir akutt syk i Spania. Legen der får opp en pasientoppsummering fra Norge, på spansk. Det høres ut som en fjern framtid – men lovforslaget som skal gjøre det mulig, har høringsfrist om få dager.

Du har kanskje sett overskriftene om at nordmenn snart skal kunne hente ut resepter i andre europeiske land. Bak den nyheten ligger et lovforslag som er større enn det høres ut som, og som treffer noe helt konkret i hverdagen din: hva du skriver i journalen, og hvordan det skrives.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte 8. juni på høring forslag til ny lov om det europeiske helsedataområdet, med tilhørende endringer i pasientjournalloven, helsepersonelloven og helseregisterloven. Høringsfristen er 28. september 2026. Dette er ikke en teknisk detalj for IT-avdelingen – det er en endring i rammene rundt dokumentasjonsarbeidet til alle som journalfører.

Hva forslaget faktisk går ut på

Lovforslaget gjennomfører EUs helsedataforordning – forordning (EU) 2025/327, ofte omtalt som EHDS – i norsk rett. Forordningen etablerer felles regler, standarder og infrastruktur for helsedata i Europa, og deler bruken i to spor.

Primærbruk handler om helsehjelp til den enkelte pasienten: at nødvendige opplysninger er tilgjengelige der pasienten faktisk befinner seg. Sekundærbruk handler om forskning, folkehelsearbeid, innovasjon og politikkutforming.

For deg som journalfører, er det primærbruken som merkes først. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre peker på det praktiske: blir du syk i et annet europeisk land, kan helsepersonellet der lettere få tilgang til nødvendige helseopplysninger, og det kan bli enklere å hente ut medisiner på resept.

Forslaget legger opp til at Norge bygger videre på løsninger vi allerede har – Helsenorge, nasjonal kjernejournal og e-resept – heller enn å bygge noe nytt ved siden av. Det er godt nytt for alle som har erfart hva parallelle systemer gjør med en arbeidsdag.

Tidslinjen: hva som gjelder når

Det er lett å tenke at dette ligger langt fram i tid. Helsedirektoratets egen tidslinje viser at det både stemmer og ikke stemmer:

  • Mars 2025: forordningen trådte i kraft i EU. Formelt startpunkt for EØS-behandlingen.
  • Mars 2027: regelverket blir gjeldende i EU – og i EØS, forutsatt behandling etter plan.
  • Mars 2029: første gruppe prioriterte opplysninger skal være tilgjengelig i et felles europeisk format. Gruppen omfatter pasientoppsummeringer, e-resept og utleveringer av e-resept. Fra dette tidspunktet er det obligatorisk for journalsystemene å oppfylle kravene for disse kategoriene.
  • Mars 2031: andre gruppe følger – bildestudier og bilderapporter, laboratoriesvar og -rapporter, og epikriser.

Legg merke til det siste punktet under mars 2029: kravene gjelder journalsystemene, ikke bare de nasjonale løsningene. Det betyr at arbeidet med å tilpasse systemene begynner lenge før fristene, og at kravene formes nå – i høringsrundene.

Hva det betyr for det du skriver

Her kommer det poenget som er lett å overse i en regelverkssak: et notat som skal kunne leses i en annen kontekst, må være skrevet for å bli forstått av noen andre enn deg.

Det er ikke noe nytt prinsipp. Vi skrev nylig om hvordan journalnotatet ditt ofte leses et helt annet sted enn der du skrev det – på legevakt klokka tre om natten, av en kollega som aldri har møtt pasienten. EHDS gjør bare avstanden større. Neste leser kan være i et annet land, i et annet journalsystem, med et annet fagspråk.

I praksis betyr det tre ting for dokumentasjonsarbeidet:

Struktur teller mer. Når opplysninger skal kunne utveksles i et felles format, må de ligge i riktig felt – ikke gjemt i en fritekst midt i et avsnitt. Legemidler, allergier, diagnoser og prosedyrer må være registrert som det de er.

Forkortelser og lokal sjargong reiser dårlig. Interne kortformer som kollegene på ditt kontor forstår, betyr ingenting for en lege i Lisboa – eller for en oversettelsestjeneste.

Kompletthet blir viktigere. En pasientoppsummering er bare så god som opplysningene den bygger på. Det som ikke er dokumentert, følger ikke med.

Ingen av disse tre er nye krav. De er de samme grunnleggende kvalitetskravene til journalføring som alltid har gjeldt – men konsekvensen av å ikke oppfylle dem blir mer synlig når notatet skal krysse en landegrense.

Der dokumentasjonsstøtte kommer inn

Utfordringen med strukturert dokumentasjon er ikke at helsepersonell ikke vet hvordan man gjør det. Den er at det tar tid, og at tiden ikke finnes.

Det er her Medivox har sin plass: verktøyet transkriberer det som blir sagt i konsultasjonen og lager et utkast til journalnotat i den malen du selv har bygget. Bruker du en mal med tydelige seksjoner for anamnese, funn, vurdering og plan, får du et utkast som følger den strukturen – uten at du må bruke ekstra minutter på å sortere fritekst i etterkant. Du leser gjennom, retter, og godkjenner.

Vi har også skrevet om hvorfor medisinsk AI må snakke norsk og behandles i Norge, og det poenget blir ikke mindre viktig med EHDS. Et rammeverk for å dele helsedata på tvers av grenser er ikke det samme som at data kan behandles hvor som helst – kravene til hvor og hvordan opplysninger behandles gjelder like fullt.

Du kan faktisk svare på høringen

Det siste er kanskje det viktigste, og det som oftest går forbi: høringen er åpen, og alle kan sende inn svar. Du trenger ikke å stå på høringslisten, og du trenger ikke å registrere deg.

Høringslisten er verdt en titt uansett. Der finner du Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Psykologforening, Den norske tannlegeforening, Norsk Tannpleierforening, Den Norske Jordmorforening, Norsk Kiropraktorforening, Norsk logopedforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Apotekforeningen, Optikerbransjen og en lang rekke andre. Med andre ord: din faggruppe er invitert, og de fleste forbund tar imot innspill fra medlemmer før de leverer sitt svar.

Hvis du har erfart hva som faktisk skjer når opplysninger ikke følger pasienten – i en overføring, en akuttinnleggelse, en henvisning som mangler noe vesentlig – så er den erfaringen relevant for denne høringen. Regelverk som utformes uten praktikerne, blir sjelden bedre av det.

Fristen er 28. september. Og uansett om du sender inn et svar eller ikke: notatet du skriver i dag, har fått en litt større leserkrets.

Vanlige spørsmål

Hva er det europeiske helsedataområdet?
EHDS er EUs rammeverk for sikker deling av helsedata på tvers av EU og EØS – både til helsehjelp for den enkelte pasienten og til forskning og folkehelsearbeid. Målet er at pasienter får bedre kontroll over egne opplysninger, og at helsepersonell får tilgang til nødvendig informasjon også over landegrenser.

Når begynner dette å gjelde i Norge?
Regelverket blir etter planen gjeldende i EU og EØS fra mars 2027. De konkrete kravene til hvilke opplysninger som skal kunne utveksles, innføres trinnvis: pasientoppsummeringer og e-resept fra mars 2029, og bildestudier, laboratoriesvar og epikriser fra mars 2031.

Betyr dette at journalen min blir lest av utenlandske myndigheter?
Nei. Primærbruk handler om at helsepersonell som yter helsehjelp til deg som pasient, får tilgang til nødvendige opplysninger. Reglene om taushetsplikt, tilgangsstyring og personvern gjelder fortsatt, og forslaget er nettopp ute på høring for å avklare hvordan dette skal reguleres i norsk rett.

Må jeg endre måten jeg journalfører på?
Ikke over natten. Men kravene til struktur, kompletthet og forståelighet blir mer merkbare når notatet skal kunne leses i en annen kontekst. Gode maler og tydelige seksjoner gjør jobben enklere – uansett faggruppe.

Kan en fysioterapeut eller tannpleier svare på høringen?
Ja. Høringen er åpen for alle, og du kan sende inn svar uten å registrere deg. I tillegg står de fleste profesjonsforbundene på høringslisten og tar gjerne imot innspill fra medlemmene sine.

Bruk Medivox gratis – Kom i gang helt gratis

Lurer du på hvordan malene dine kan gi mer strukturerte notater uten mer arbeid? Ta kontakt med oss – vi viser deg gjerne hvordan malbyggeren fungerer i din praksis.

Kilder: