Det er optikeren i Hamar, manuellterapeuten i Bodø, jordmoren i Sogn og logopeden i Trondheim. De er en del av norsk helsevesen – men sjelden en del av den nasjonale digitaliseringssatsingen.

Når en politiker snakker om helsedigitalisering, er bildet ofte det samme: en lege foran et stort skjermbilde på et sykehus. Når Helsedirektoratet legger frem strategier og handlingsplaner, er det fastlegekontoret og helseforetaket som står sentralt. Begge deler er forståelig – det er der pasientvolumet og pengene ligger – men det er ikke der hele helsevesenet jobber.

Norge har over tjue forskjellige autoriserte helsepersonellgrupper under helsepersonelloven. Mange av dem driver i privat praksis, små klinikker eller mobile tjenester. De har samme dokumentasjonsplikt som legene, men ofte langt færre digitale verktøy som faktisk er bygget for deres hverdag.

De er flere enn du tror

Hvis du tenker på «helsepersonell», tenker du sannsynligvis først på leger og sykepleiere. Men ifølge tall fra Helsedirektoratets register over autorisert helsepersonell finnes det også flere tusen aktive helsepersonell i grupper som sjelden får oppmerksomhet i e-helse-debatten:

  • Optikere som gjennomfører synsundersøkelser og sykdomsscreening – ifølge Norges Optikerforbund er det rundt 4 000 autoriserte optikere i Norge.
  • Kiropraktorer med selvstendig henvisningsrett – Norsk Kiropraktorforening representerer rundt 830 medlemmer.
  • Manuellterapeuter som siden 2006 har hatt direkte tilgang og henvisningsrett uten legehenvisning.
  • Jordmødre som dokumenterer svangerskap, fødsel og barseloppfølging – mange i kommunal helsestasjon eller privat praksis.
  • Ergoterapeuter, logopeder, audiografer, fotterapeuter, ortopediingeniører, perfusjonister, bioingeniører med flere.

Til sammen utgjør disse profesjonene en betydelig del av det norske helsevesenet – og de møter pasienter hver dag. Likevel er det få av dem som finner sine arbeidsflyter representert i de store nasjonale digitaliseringsprosjektene.

Hvorfor de blir glemt

Det er sjelden av vond vilje. Det er som regel et resultat av strukturen: store digitaliseringsprogrammer følger pengene og pasientvolumet. Sykehusene og fastlegekontorene har de største budsjettene, de tyngste politiske aktørene og den mest synlige utfordringen. Når en regional helsemyndighet velger journalsystem, er kravene formet av sykehusenes behov. Når en kommune velger EPJ, er det fastlegene og helsestasjonen som står i sentrum.

For en privatpraktiserende kiropraktor i Bodø, en optiker som driver eget firma, eller en logoped som leverer tjenester på oppdrag, blir disse store anskaffelsene ofte irrelevante. Verktøyene som lanseres med stort trykk passer ikke nødvendigvis inn i en hverdag der du kanskje ser 15–20 pasienter på en dag, fakturerer dem direkte og dokumenterer i et system du har valgt selv. Vi har tidligere skrevet om hvordan kiropraktorene opplever at dokumentasjonsplikten spiser av behandlingstiden – og hvordan det samme mønsteret ses hos andre profesjoner.

I tillegg kommer at de fleste av disse gruppene er for små til at det lønner seg for store leverandører å bygge spesialtilpassede løsninger. Det blir en katt-og-mus-situasjon: ingen leverandør lager verktøy for ergoterapeuter, fordi det er for få av dem til at det er kommersielt interessant – og ergoterapeutene må klare seg med generiske løsninger som passer halvveis.

Felles utfordring, ulike behov

Det er likevel et tydelig fellestrekk som forener disse profesjonene: alle har dokumentasjonsplikt etter Health Personnel Act §39. Det betyr at hver eneste konsultasjon må føres i journal, uansett om du er optiker, jordmor eller perfusjonist. Manglende eller mangelfull dokumentasjon kan få konsekvenser, både faglig og juridisk.

Behovene varierer derimot mye:

  • En optiker dokumenterer mest tall og målinger – synsstyrke, akse, krumning, ulike fundusfunn.
  • En manuellterapeut dokumenterer funksjonelle tester, behandling og behandlingsrespons over tid.
  • En jordmor dokumenterer i tett samspill med fastlegen og helsestasjonen, og må ofte hoppe mellom flere systemer.
  • En logoped jobber gjerne over lang tid med samme pasient og må følge progresjon, mål og tiltak.

Felles for alle er at journalføring er blitt en betydelig del av arbeidsdagen, og at det er en del av jobben som sjelden får hjelp utenfra. Vi har skrevet om hvordan fysioterapeuter opplever det samme presset, og det er en parallell som lett kan trekkes til alle de mindre profesjonene.

Hva som faktisk hjelper – på tvers av faggrupper

Det fine med språk som verktøy er at det er profesjonsuavhengig. En optiker, en jordmor og en logoped snakker forskjellig fagspråk – men alle snakker. Det er en av grunnene til at tale-til-tekst og automatisk struktureringsverktøy har en tendens til å fungere bredere enn man skulle tro: de bygger på det alle helsepersonell allerede gjør i konsultasjonen, nemlig å snakke om det de observerer og vurderer.

Verktøy som virker på tvers av profesjoner har noen felles egenskaper:

  • De binder seg ikke til ett bestemt journalsystem.
  • De har faglige termer for flere fagområder, ikke bare det dominerende.
  • De fungerer i privat praksis, ikke bare på sykehus.
  • De krever ikke en stor IT-avdeling eller en kostbar implementering.

Det er nettopp her det åpner seg et rom som de store EPJ-leverandørene har vansker med å fylle. Når det digitale grunnsystemet er bestemt for sykehuset eller for kommunen, kan de mindre verktøyene fortsatt være valg klinikeren tar selv – og som tilpasses til den faktiske arbeidsdagen, uavhengig av profesjon. Medivox er ett eksempel blant flere på et slikt verktøy, bygget for å fungere uavhengig av om du sitter på et fastlegekontor, en optikerpraksis eller en logopedklinikk. Men poenget er ikke valget av verktøy – det er at de mindre profesjonene fortjener å bli inkludert i diskusjonen om hva som er gode verktøy.

Hvorfor det betyr noe for pasienten

Når en faggruppe blir oversett i digitaliseringen, betyr det ofte at klinikeren bruker mer tid på dokumentasjon og mindre tid på pasienten. Det betyr at pasientforløp som krysser flere profesjoner – for eksempel en pasient med muskel- og skjelettlidelse som ser både fastlege, fysioterapeut og kiropraktor – får dårligere flyt mellom aktørene. Det betyr også at de mindre profesjonene noen ganger må kompensere ved å bruke ettermiddagen eller helgen til å skrive ferdig journal.

I et helsevesen der vi snakker mye om samhandling og brukerorientering, er det verdt å spørre: hvem snakker for optikeren? Hvem snakker for jordmoren? Hvem snakker for logopeden? De gjør det stort sett selv, gjennom sine fagforeninger og foreningsmedier. Men i det store digitaliseringsbildet er stemmen deres lavere enn den burde vært.

Frequently Asked Questions

Gjelder helsepersonelloven for alle disse profesjonene?
Ja. Helsepersonelloven og dokumentasjonsplikten i §39 gjelder for alt autorisert helsepersonell. Profesjonen har ikke betydning for kravet til journal.

Hvorfor får ikke disse gruppene egne digitaliseringsprogrammer?
Det handler i stor grad om volumøkonomi. Store nasjonale satsinger prioriterer der pasientvolumet er størst. Det kan endre seg over tid, men i mellomtiden må de mindre profesjonene gjerne finne egne løsninger som fungerer på tvers av systemer.

Kan en kiropraktor eller manuellterapeut ha nytte av tale-til-tekst?
Ja. Tale-til-tekst er ikke profesjonsspesifikk. Behandlingsnotater, funksjonelle tester, oppfølgingsplaner – alt kan dokumenteres muntlig og struktureres etterpå. Det fungerer for kiropraktor, manuellterapeut, fysioterapeut og andre med tilsvarende arbeidsflyt.

Hvor finner jeg statistikk over autorisert helsepersonell i Norge?
Helsedirektoratet fører Helsepersonellregisteret, som er primærkilden for autorisasjoner og lisenser. Fagforeningene har også ofte oppdaterte tall for sine medlemmer.

Er det en risiko for at små profesjoner havner enda lenger bak?
Det er en reell bekymring. Når store EPJ-systemer rulles ut og blir standarden, kan mindre profesjoner oppleve at integrasjonsmulighetene blir dårligere over tid. Derfor er det viktig at også de mindre faggruppene blir hørt når premissene legges – både politisk og teknisk.

Use Medivox for free – Get started completely free

Jobber du i en profesjon som sjelden blir hørt i e-helse-debatten? Vi hører gjerne fra deg. Contact us – fortell hvilke utfordringer du møter, og hva som faktisk ville hjulpet hverdagen din.

Sources: