Det kan være en feil dato, en medisin du la inn på feil pasient, eller en setning pasienten reagerer på. Loven har et eget svar på hver av dem, og det er ikke det samme svaret.
Du leser gjennom notatet fra i går og ser det med en gang: dosen er skrevet feil, eller notatet gjelder en annen pasient enn den det ligger på. Eller en pasient ringer og sier at hun ikke kjenner seg igjen i det du har skrevet om henne, og ber om at det rettes. I begge tilfeller kommer spørsmålet raskt: kan jeg bare gå inn og endre det?
Svaret er nei, ikke uten videre. En journal skal fortelle hva som faktisk ble gjort og vurdert, og når. Derfor har lovverket egne regler for å rette og for å slette. De to reglene behandler ulike situasjoner, og det lønner seg å skille dem.
Retting: du legger til, du visker ikke ut
Retting av journal reguleres av helsepersonelloven § 42. Bestemmelsen gjelder opplysninger som er uriktige, ufullstendige eller som ikke skulle ha stått der. Både pasienten og helsepersonell kan be om at noe rettes, og helsepersonell kan også gjøre det på eget initiativ. Rettelsen skal skje ved ny journalføring eller ved en datert og signert rettelse.
I praksis betyr det at du legger til i stedet for å skrive over. Den som leser journalen senere, skal kunne se hva som sto der først, hva som ble rettet, hvem som gjorde det og når. Det beskytter pasienten, som kan stole på at journalen ikke endres i det stille. Og det beskytter deg: en rettelse med dato og signatur viser at du oppdaget feilen og tok den på alvor.
Et eksempel. Du har ført en feil dose i et notat fra mandag. På torsdag oppdager du det. Du skriver et nytt notat som sier hva som var feil, hva som er riktig, og hvordan du fant ut av det. Hvis feilen kan ha fått betydning for pasienten, hører det også med hva som er gjort videre. Det opprinnelige notatet blir stående.
Sletting: strengere vilkår
Sletting er noe annet, og vilkårene er strengere. Etter helsepersonelloven § 43 kan journalopplysninger slettes bare når flere vilkår er oppfylt samtidig. Slettingen må være forsvarlig ut fra hensynet til pasienten og til muligheten for tilsyn og erstatningskrav, den må ikke komme i konflikt med arkivlovgivningen, og opplysningen må enten være uriktig eller misvisende og belastende for den det gjelder, eller åpenbart unødvendig for å gi pasienten helsehjelp.
Det siste er viktig: at en opplysning er ubehagelig å lese, er ikke nok. En korrekt vurdering som pasienten er uenig i, kan stå. Da er det retting eller supplering som kan komme på tale, ikke sletting.
Når du sier nei
Pasienten har rett til å kreve retting og sletting etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2, og kravet rettes til virksomheten som er ansvarlig for journalen. Du kan avslå, men avslaget er ikke bare en muntlig beskjed. Både anmodningen og begrunnelsen for avslaget skal føres i journalen, og pasienten skal få vite at hun kan klage til Statsforvalteren.
Det gir en enkel rutine som holder i de fleste tilfeller. Skriv inn hva pasienten ba om, ordrett nok til at det er til å kjenne igjen. Skriv hvorfor du vurderte det slik du gjorde, med henvisning til vilkårene ovenfor. Skriv at pasienten er informert om klageretten. Det tar to minutter, og det er den delen som oftest mangler når en sak havner hos tilsynet.
Medivox som del av løsningen
Det vanskeligste i en retteprosess er sjelden regelverket, men å få notatet skrevet mens saken er fersk. Med Medivox kan du diktere rettelsen eller avslaget rett etter samtalen, slik du ville gjort med et vanlig notat. Medivox transkriberer det du sier og lager et utkast som du leser gjennom, redigerer og godkjenner. Du eier journalen og gjør den endelige vurderingen, også når du bestemmer deg for å si nei.
Skriver du allerede journal på kvelden etter at pasientene har gått, er det like viktig å ha en fast plass for rettelser. Har pasienten nylig fått innsyn, kan du lese mer i innlegget om hva pasienten ser når hun leser journalen din. Og når journalsystemet har vært nede og notater er skrevet på papir i etterkant, blir retting og etterregistrering ekstra aktuelt, som vi skrev om i innlegget om veien tilbake til papir.
Vanlige spørsmål
Kan jeg endre et notat jeg skrev selv for to dager siden? Ikke ved å skrive over det. Rettelsen skal skje ved ny journalføring eller en datert og signert rettelse, slik at det opprinnelige fortsatt kan leses.
Kan en pasient kreve at hele notatet slettes? Hun kan kreve det, men sletting forutsetter blant annet at opplysningen er uriktig eller misvisende og belastende, eller åpenbart unødvendig for helsehjelpen. En vurdering hun er uenig i, er ikke i seg selv grunn til sletting.
Hva gjør jeg hvis jeg avslår kravet? Før inn både anmodningen og begrunnelsen for avslaget i journalen, og informer pasienten om at hun kan klage til Statsforvalteren.
Kan jeg bruke Medivox til å skrive rettelser? Ja. Du dikterer rettelsen som et vanlig notat, leser gjennom utkastet og godkjenner det selv. Det er fortsatt du som avgjør hva som er riktig.
Bruk Medivox gratis – Kom i gang helt gratis
Vil du ha en enklere rutine for å føre rettelser og avslag mens de er ferske? Ta kontakt med oss – vi viser deg gjerne hvordan det fungerer i praksis.
Kilder:
- Helsedirektoratet: § 42. Retting av journal, rundskriv til helsepersonelloven
- Helsedirektoratet (sist endret 26.03.2026): § 43. Sletting av journalopplysninger, rundskriv til helsepersonelloven
- Helsedirektoratet: Rett til journalinnsyn, retting og sletting (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2)
- Datatilsynet: Kan jeg kreve sletting av opplysninger i pasientjournalen?
