Den viktigste forutsetningen for trygg KI i helse er ikke teknologien. Det er at faggruppene selv tar styringen – fra studiebenken til klinikken.

Når kunstig intelligens diskuteres i helsevesenet, handler samtalen ofte om systemer, leverandører og nasjonale planer. Det er lett å få inntrykk av at digitaliseringen er noe som rulles ut ovenfra, og at helsepersonell står på mottakersiden og venter på at noe skal skje med dem.

Det som faktisk skjer i norsk helsetjeneste akkurat nå, peker i en annen retning. Profesjonene bygger digital kompetanse selv – kollektivt, gjennom fagforeninger og fagmiljøer, og nå også helt fra grunnutdanningen. Det er en stillere utvikling enn de store systemdebattene, men på sikt kan den vise seg å være den viktigste. For trygg bruk av KI i helse avgjøres ikke av hvor avansert teknologien er, men av om de som skal bruke den forstår den, stiller krav til den og beholder det faglige styringen.

Digital kompetanse begynner nå på studiebenken

Et tydelig eksempel kommer fra fysioterapifaget. Ved OsloMet planlegges digital kompetanse, tjenesteinnovasjon og generativ kunstig intelligens integrert i fysioterapeut­utdanningen – gjennom nye emner, tverrprofesjonell læring og forskningsbaserte tiltak. Tanken er at neste generasjon fysioterapeuter ikke skal møte KI-dokumentasjon som noe fremmed de må lære seg i etterkant, men som en naturlig del av faget de utdannes i.

Dette er en viktig forskyvning. Når digital kompetanse legges inn i selve utdanningen, blir den ikke et tillegg for de spesielt interesserte, men en del av den faglige grunnmuren. Helseutdanningene tar dermed rollen som pådrivere i digital omstilling – ikke som teknologileverandører, men som forvaltere av faget. Det betyr at den som er ferdig utdannet om noen år, har et helt annet utgangspunkt for å vurdere når et digitalt verktøy hjelper faget, og når det kommer i veien for det.

Fagene setter premissene – ikke teknologien

Utdanningen er bare én del av bildet. Også de etablerte fagmiljøene tar grep. Fysioterapeutene har satt digitalisering på dagsorden gjennom egne temadager, og flere profesjonsforeninger arbeider med prinsipper for hvordan kunstig intelligens skal brukes i faget. Optikerne diskuterer i sine egne fagkanaler hvordan KI påvirker profesjonsidentiteten. Felles for dette er at faggruppene ikke overlater spørsmålet til teknologien alene – de definerer selv hva som er forsvarlig bruk.

Dette samsvarer med hvordan myndighetene selv tenker. Helsedirektoratets rapport om store språkmodeller i helse- og omsorgstjenesten peker på at det som trengs for trygg bruk, ikke først og fremst er mer teknologi, men kompetanse, kvalitetsrammeverk og et forsvarlig styringsregime. Rapporten løfter blant annet manglende kompetanse i bruk av språkmodeller som en reell risiko. Med andre ord: verktøyene blir ikke trygge av seg selv. De blir trygge når faget rundt dem er sterkt nok til å vurdere dem kritisk.

Det er verdt å merke seg at dette gjelder bredt – ikke bare for de store legegruppene. Jordmødre, ergoterapeuter, logopeder, vernepleiere, optikere og kiropraktorer møter de samme spørsmålene, ofte med mindre IT-støtte i ryggen enn et stort sykehus har. Nettopp derfor blir den kollektive kompetansebyggingen i hver profesjon så verdifull: den gir også de mindre faggruppene et fundament for å ta egne, informerte valg.

Verktøy som lar faget beholde styringen

Hvordan ser et verktøy ut som faktisk støtter denne utviklingen, i stedet for å motarbeide den? Svaret henger sammen med hvem som bestemmer hvordan dokumentasjonen skal se ut.

Et verktøy som Medivox er bygget rundt tanken om at faget skal beholde kontrollen. I praksis betyr det at du bygger dine egne maler, tilpasset din profesjon og din arbeidsmåte – en fysioterapeut dokumenterer ikke som en optiker, og en logoped ikke som en kiropraktor. Verktøyet lytter til konsultasjonen og leverer et strukturert utkast, men du eier journalen og gjør den endelige vurderingen. Personopplysninger pseudonymiseres før dataene behandles videre, og all databehandling skjer på norske datasentre. Det er ikke teknologien som overtar fagligheten; det er fagligheten som tar i bruk teknologien på egne premisser.

Vi har tidligere skrevet om de profesjonene som altfor sjelden står øverst på helse-teknologiens dagsorden, og om hvordan utvidet ansvar – som manuellterapeutens henvisningsrett – også betyr økt dokumentasjonsansvar. Når faget selv bygger kompetansen til å vurdere verktøyene, blir det lettere å velge løsninger som faktisk passer arbeidshverdagen, og å la være de som ikke gjør det.

Den egentlige suksessfaktoren

Det er fristende å måle digitaliseringen av helsevesenet i antall systemer som rulles ut, eller i hvor avansert teknologien er blitt. Men den mest avgjørende faktoren er vanskeligere å telle: om de som skal bruke verktøyene har kompetansen til å bruke dem klokt.

Her gir utviklingen grunn til optimisme. Når digital kompetanse bygges inn i utdanningen, når fagforeningene utformer egne prinsipper, og når hver profesjon diskuterer hva forsvarlig KI-bruk betyr for deres fag, da bygges det et fundament som gjør at teknologien kan tas i bruk trygt. Ingen av disse faggruppene venter på å bli digitalisert. De tar grep selv.

For deg som jobber klinisk er rådet enkelt: delta på fagets egne arenaer, sett digital kompetanse på agendaen i din praksis, og velg verktøy som lar faget beholde styringen – som maler du selv definerer. Teknologien kommer uansett. Spørsmålet er om den kommer på fagets premisser eller på noen andres.

Vanlige spørsmål

Hvorfor er digital kompetanse viktigere enn selve teknologien?
Fordi et verktøy bare blir trygt og nyttig hvis den som bruker det kan vurdere det kritisk. Helsedirektoratet peker selv på kompetanse og kvalitetsrammeverk – ikke teknologien alene – som det avgjørende for trygg KI-bruk.

Fungerer tale-til-tekst for fysioterapeuter og andre mindre faggrupper?
Ja. Verktøy som Medivox er bygget for at hver profesjon kan lage egne maler tilpasset sin terminologi og arbeidsmåte, enten du er fysioterapeut, optiker, logoped eller kiropraktor.

Tar KI over den faglige vurderingen?
Nei. Et godt verktøy leverer et utkast, men du eier journalen og gjør den endelige vurderingen. Hensikten er å fjerne skrivearbeid, ikke å overta fagligheten.

Hvordan kan jeg som kliniker bygge digital kompetanse uten stor IT-avdeling i ryggen?
Bruk fagets egne arenaer – temadager, foreningenes prinsipparbeid og fagtidsskrifter – og test verktøy i liten skala før du tar dem i bruk i full drift. Mye av kompetansebyggingen skjer kollektivt i profesjonen.

Bruk Medivox gratis – Kom i gang helt gratis

Vil du se hvordan du kan bygge egne maler tilpasset din profesjon? Ta kontakt med oss – så viser vi deg hvordan Medivox lar faget beholde styringen.

Kilder: