De fleste kan det med diagnose og behandling. Det er de små kravene rundt notatet som faller bort når dagen er full.
Du åpner en journal og leser et notat fra for to år siden. Innholdet er greit. Men hvem skrev det? Er det en vikar, en turnuslege eller den faste fastlegen? Står det ett eller to navn, og var det den som ga behandlingen som førte det inn?
Spørsmålet virker kleint, men det er ikke bare formelt. Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven går gjennom flere krav til selve journalføringen som ligger utenfor «hva skal stå om pasienten». Her er fem av dem.
1. Én journal per pasient
Rundskrivet til § 39 sier at hver pasient skal ha sin egen journal, og at samlejournaler ikke er tillatt. Hovedregelen er én samlet journal per pasient, ikke separate lege- og sykepleierjournaler (Helsedirektoratet: dokumentasjonsplikt). Formålet er at nødvendige og relevante opplysninger kan finnes igjen, og at tilsynsmyndighetene kan få innsyn i helsehjelpen.
2. Det må gå fram hvem som har skrevet
Etter § 40 andre ledd må det gå fram hvem som har ført inn opplysningene. Rundskrivet viser til en dom fra Høyesterett (HR-2026-372-A) som legger til grunn at journalen må gjøre det mulig å identifisere den som har skrevet hvert notat. Fullt navn er hovedregelen. Initialer kan godtas under visse vilkår, blant annet at pasienten kan få vite hvem som står bak. Helsepersonell som gir hjelpen, skal signere selv, også når utførelsen er delegert, og journalnotater skal dateres og signeres (Helsedirektoratet: § 40).
Det betyr at «signert: sykepleier» ikke holder. Og at den som har gitt behandlingen, ikke kan overlate signaturen til en annen.
3. Notatet skal kunne leses av andre
§ 40 første ledd krever at journalen er lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Rundskrivet viser til Helsepersonellnemnda og til rettspraksis der stikkordsmessige, svært kortfattede notater og journaler uten struktur og sammenheng er vurdert som brudd. Kravet øker, ifølge rundskrivet, hvis behandlingen avviker fra gjeldende retningslinjer, og tilsynsmyndighetene har påpekt dette i flere saker.
Hva skal journalen ellers inneholde? Rundskrivet nevner blant annet pasientens tilstand og årsak til kontakten, undersøkelser, diagnose, behandling, medisinering og henvisninger, samt råd og informasjon pasienten har fått.
4. Rettelser skal være synlige
Etter § 42 skal retting skje ved ny journalføring eller en datert og signert rettelse, ikke ved overstrykning. Hvis du avslår pasientens krav om retting, skal avslaget og begrunnelsen nedtegnes i journalen, og avslaget kan påklages til Statsforvalteren. Vi har skrevet mer om dette i Du skrev feil i journalen. Hva nå?.
5. Begrensninger i innsyn må begrunnes
Etter § 41 skal pasienten få innsyn, og forklaring av faguttrykk på forespørsel. Hvis innsynet begrenses, skal det nedtegnes med begrunnelse. Det er altså journalen som skal vise hvorfor, ikke bare avgjørelsen. Les gjerne hva pasienten ser når hun leser journalen din.
Til sammen peker de fem kravene på det samme: journalen er ikke bare ditt arbeidsredskap i dag. Den er også dokumentasjon som andre skal kunne lese, kontrollere og stole på, blant annet tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren og Statens helsetilsyn behandler tilsynssaker etter klager og andre kilder (Statens helsetilsyn: om tilsynssaker).
Hvor Medivox passer inn
Medivox kan ikke signere for deg, og det skal det ikke. Du eier journalen og gjør den endelige vurderingen, og det er du som godkjenner og signerer notatet. Det verktøyet kan gjøre, er å la deg diktere notatet mens samtalen er friskt, slik at det blir skrevet av den som var til stede, og ikke fra hukommelsen en time senere. Medivox har ikke klinisk beslutningsstøtte og vurderer ingenting for deg.
Fordi du bygger dine egne maler, kan du legge inn de faste delene, for eksempel årsak til kontakt, funn, vurdering og informasjon gitt til pasienten, som en mal du bruker hver gang. Opplysningene pseudonymiseres før dataene behandles videre, og pasientdata lagres på våre egne servere i Norge.
Til ettertanke
Velg et tilfeldig notat du skrev for et halvt år siden. Kan en kollega som ikke kjenner deg, se hvem som skrev det, hva som var årsaken til kontakten og hva pasienten ble fortalt? Hvis ikke, er det neste notat som gir deg anledning til å gjøre det annerledes.
Vanlige spørsmål
Kan jeg signere med initialer? Rundskrivet sier at fullt navn er hovedregelen, men at initialer kan godtas under visse vilkår, blant annet at pasienten kan få vite hvem som står bak.
Kan en kollega signere for meg? Nei, ifølge rundskrivet skal helsepersonell som gir hjelpen, signere selv, også når utførelsen er delegert.
Hvordan retter jeg en feil i journalen? Ved ny journalføring eller en datert og signert rettelse, ikke ved overstrykning.
Kan legene bruke tale-til-tekst og fortsatt signere selv? Ja. Medivox lager et utkast av det du dikterer. Du gjennomgår, godkjenner og signerer.
Bruk Medivox gratis – Kom i gang helt gratis
Vil du ha en mal som tar med de faste delene i hvert notat? Ta kontakt med oss – vi viser deg hvordan du bygger den selv.
Kilder:
- Helsedirektoratet: Helsepersonelloven med kommentarer, kapittel 8 Dokumentasjonsplikt
- Helsedirektoratet: § 40 Krav til journalens innhold m.m.
- Statens helsetilsyn: Om tilsynssaker
Tags
Related posts
Share