Du finner ut at pasienten sluttet med blodtrykksmedisinen for tre uker siden – men ingen har skrevet det ned. Samstemmingen din er bare verdt noe hvis avviket faktisk når legen.

En pasient legges inn på sykehus. På kurven står det fem legemidler. Du gjør en legemiddelsamstemming, snakker med pasienten, ringer fastlegen og sjekker kjernejournalen – og finner at han egentlig bruker sju, at det ene er seponert, og at han tar en halv dose av det viktigste fordi han ble svimmel. Den jobben er selve kjernen i klinisk farmasi. Men verdien realiseres først når funnene er dokumentert så tydelig at legen kan handle på dem.

Som klinisk farmasøyt – provisor- eller reseptarfarmasøyt, begge autorisert helsepersonell – jobber du i skjæringspunktet mellom pasientens fortelling, flere kilder og et tverrfaglig team. Og alt du finner, skal videre. Det som ikke dokumenteres, forsvinner i overgangen.

Samstemming er strukturert detektivarbeid

Helsedirektoratets nasjonale faglige råd definerer legemiddelsamstemming som en strukturert metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer en fullstendig liste over legemidler pasienten faktisk bruker. I praksis innebærer det et systematisk pasientintervju kombinert med informasjon fra flere kilder – pårørende, apotek, hjemmesykehjem, tidligere epikriser, fastlege.

Det er mye informasjon som skal fanges presist: navn, styrke, dose, formulering, faktisk bruk kontra det som står oppført, og ikke minst hvorfor virkeligheten avviker fra listen. Rådene understreker at det er godt dokumentert at samstemming bidrar til å identifisere og avklare uoverensstemmelser i pasientenes legemiddellister. Men den avklaringen forutsetter at avvikene skrives ned på en måte som legen kan ta stilling til – ellers stopper informasjonen hos deg.

Nyansene forsvinner mellom intervju og notat

Utfordringen ligner den mange kliniske faggrupper kjenner: du husker konklusjonen, men detaljene blekner. Du vet at pasienten «tar vanndrivende av og til», men var det ved hovne ankler eller fast om morgenen? Sa hun at hun hadde sluttet helt med statinet, eller bare glemt det noen dager? Slike nyanser er akkurat det legen trenger for å vurdere videre behandling – og de er det første som forsvinner hvis notatet skrives lenge etter intervjuet.

Journalen skal etter helsepersonelloven inneholde relevante og nødvendige opplysninger, og være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. For en klinisk farmasøyt er notatet ofte broen mellom pasientens egen fortelling og legens beslutning – og hvis den broen er utydelig, faller informasjonen mellom leddene. Vi har tidligere skrevet om hva som skjer når journalføringen forskyves gjennom arbeidsdagen, og legemiddelsamstemming er et av de tydeligste eksemplene på arbeid der forsinket dokumentasjon svekker verdien av selve jobben.

Slik kan Medivox være en del av løsningen

Medivox lytter til samtalen og leverer et strukturert utkast til journalnotat. For legemiddelintervjuet betyr det at du kan gjennomføre samtalen mer som en samtale – og få det du fanger opp tilbake som et ryddig utkast, i stedet for å notere frenetisk underveis eller rekonstruere alt etterpå. Verktøyet kjører i nettleseren, så det følger deg fra sengepost til poliklinikk.

Fordi du bygger dine egne maler, kan strukturen speile en farmasøytisk arbeidsflyt: kilder brukt, legemidler i bruk, avvik fra oppført liste, etterlevelse, og punkter som bør tas opp med legen. Det gjør avvikene lette å finne igjen når de skal presenteres i legemiddelgjennomgangen, og lette å følge for resten av teamet. Personvernet er ivaretatt: personopplysninger pseudonymiseres før dataene behandles videre – vi har forklart hvordan pseudonymiseringen fungerer i en egen post – og all databehandling skjer på norske datasentre. Og ansvaret er ditt: Medivox skriver utkastet, mens den faglige vurderingen av avvik og anbefalinger til legen er din. Du eier journalen og gjør den endelige vurderingen. Verktøyet dokumenterer det du fanger opp – det vurderer ikke legemiddelbehandlingen for deg.

En tverrfaglig rolle som lever av god dokumentasjon

Klinisk farmasi handler i bunn og grunn om å få riktig legemiddelinformasjon til å følge pasienten gjennom hele forløpet – inn i sykehuset, mellom avdelinger, og ut igjen til fastlege og hjemmetjeneste. Farmasøyten er ofte den som ser hele legemiddellisten samlet, og journalnotatet er måten den innsikten deles på. Uten god dokumentasjon blir samstemmingen en engangsjobb som må gjøres på nytt ved neste overgang.

Kanskje er det derfor det kjennes ekstra bortkastet når selve nedskrivingen stjeler tiden som kunne gått til flere pasienter eller grundigere gjennomganger. God dokumentasjon skal ikke koste deg konsentrasjonen i intervjuet – den skal gi mest mulig til dem som leser den etterpå. Hva ville du brukt tiden på hvis notatet skrev seg selv i utkast?

Vanlige spørsmål

Fungerer tale-til-tekst for legemiddelintervju og samstemming?
Ja. Du kan bygge egne maler med punkter som kilder, legemidler i bruk, avvik, etterlevelse og punkter til legen, slik at utkastet følger din faglige struktur.

Vurderer Medivox legemiddelbehandlingen for meg?
Nei. Medivox dokumenterer det som blir sagt i samtalen og lager et utkast. Den farmasøytiske vurderingen av avvik og anbefalinger er din.

Kan jeg bruke Medivox på sengepost og poliklinikk?
Ja. Medivox kjører i nettleseren og krever ingen tung maskinvare, så du kan dokumentere der du gjennomfører intervjuet.

Er pasientopplysningene trygge?
Personopplysninger pseudonymiseres før dataene behandles videre, og all databehandling skjer på norske datasentre.

Hvem har ansvaret for innholdet i journalen?
Du. Medivox lager et utkast, men du leser gjennom, retter og godkjenner. Du eier journalen og gjør den endelige vurderingen.

Bruk Medivox gratis – Kom i gang helt gratis

Nysgjerrig på hvordan tale-til-tekst kan passe inn i en travel klinisk-farmasøytisk hverdag? Ta kontakt med oss – så viser vi deg hvordan Medivox arbeider sammen med dine maler og din arbeidsform.

Kilder: