En amerikansk artikkel spør om KI-skriveren som sparer deg tid også bygger saken mot deg. Det norske svaret er enklere, og det starter med en signatur.
Utkastet er ferdig før pasienten har lukket døren. Du leser det raskt, retter en setning og signerer. Neste pasient venter. Hvem har ansvaret hvis noe i notatet viser seg å være feil?
Spørsmålet om ansvar for KI-notater ble skarpere denne uken, da det amerikanske tidsskriftet Medical Economics trykket en artikkel med tittelen «Your AI scribe is saving you time. Is it also building the case against you?». Den er skrevet for amerikanske leger og gjelder amerikansk rett. Men spørsmålet er det samme overalt, og i Norge har vi et tydelig svar.
Det norske svaret: den som signerer, har ansvaret
Helsedirektoratets kommentarer til helsepersonelloven § 39 sier at det er helsepersonellet som gjør observasjoner eller forestår behandling og oppfølging, som skal føre journalen. Journalføringen kan overlates til andre, men den som har plikten, har fortsatt hovedansvaret. Direktoratet har også uttalt at helsepersonellet selv skal signere journalnotatet, og at signeringen ikke kan overlates til annet personell.
Helsedirektoratet gjentok poenget i juni 2026, i en nyhetssak om trygg bruk av KI i dokumentasjon av helsehjelp. Direktør Cathrine M. Lofthus sier der at helsepersonell har ansvar for innholdet i journalen og må sikre at KI-generert tekst er korrekt før den blir lagret. Saken omtaler verktøy for tale-til-tekst, tale-til-notat og tale-til-sammendrag, og advarer om at KI-utkast kan inneholde feil, mangler eller misforståelser.
Rundskrivet om § 39 omtaler ikke KI. Koblingen er vår: når signeringen ikke kan overlates til andre, kan den heller ikke overlates til et program.
Hva den amerikanske debatten sier, og hva den ikke sier
Medical Economics skriver at legen som signerer et KI-utkast vanligvis bærer ansvaret, ikke leverandøren, og at leverandøravtaler ofte begrenser leverandørens ansvar for feil i dokumentasjonen. Artikkelen viser til en evaluering som fant utelatelser i 18 prosent av legegjennomgåtte notater og oppdiktede opplysninger i 11,5 prosent, mens 94,7 prosent av de utvalgte notatene ikke hadde vesentlige feil. En av ekspertene tviler på at leger fanger alle feilene ved gjennomlesing.
Tallene kommer fra amerikanske forhold og ett utvalg, og de kan ikke overføres til norsk praksis uten videre. Det de viser, er at en gjennomlesing er en reell arbeidsoppgave. Artikkelen nevner også søksmål i California om opptak uten samtykke, noe som minner om at åpenhet mot pasienten hører til i samme samtale. Det samme gjelder tidsbesparelsen: en studie referert i artikkelen fant omtrent 16 minutter spart per åtte planlagte pasienttimer, mens 42 prosent av 103 leger i en undersøkelse mente de ikke sparte tid. Gevinsten kommer ikke av seg selv.
Slik ser ansvaret ut i en vanlig arbeidsdag
Ansvar blir konkret i tre øyeblikk. Før notatet: pasienten skal vite at du bruker et verktøy, og du skal vite hva det gjør med dataene. Under gjennomlesingen: du leser notatet som om du skrev det selv, og retter det som ikke stemmer. Ved signering: du står inne for innholdet. Feil du oppdager senere, rettes etter reglene vi gikk gjennom i Du skrev feil i journalen. Hva nå?
Medivox sin plass i dette
Medivox er bygget rundt at du dikterer, og at du eier journalen og gjør den endelige vurderingen. Verktøyet gir deg et utkast av det du selv har sagt. Det vurderer ikke pasienten og erstatter ikke gjennomlesingen din. Pasientdata pseudonymiseres før dataene behandles videre, og pasientdata lagres på våre egne servere i Norge. Transkripsjon og generering gjøres av en AI-tjeneste fra OpenAI, og den behandlingen skjer i EU. Vi har avtale med OpenAI om null datalagring: dataene lagres ikke hos dem og brukes ikke til å trene modeller. Hva Helsedirektoratet og Normen forventer av deg som bruker slike verktøy, står i Trygg bruk av KI i dokumentasjon.
En vane som tåler travle dager
Det viktigste du kan gjøre, er å bestemme på forhånd hva en gjennomlesing skal være. Hvilke tre ting sjekker du alltid, uansett hvor travelt det er?
Vanlige spørsmål
Kan jeg la en kollega signere KI-notatet for meg? Helsedirektoratet har uttalt at signeringen ikke kan overlates til annet personell. Den som har ytt helsehjelpen, skal signere.
Må pasienten få vite at jeg bruker et verktøy for tale-til-tekst? Åpenhet mot pasienten er god praksis, og debatten om å merke KI-notater pågår. Sjekk virksomhetens rutiner og de siste anbefalingene fra Normen.
Hvem er ansvarlig hvis verktøyet har skrevet noe feil? Helsedirektoratet sier at helsepersonell har ansvar for innholdet i journalen og må sikre at KI-generert tekst er korrekt før den lagres.
Gjelder dette også for psykologer og tannleger? Plikten til å føre journal gjelder alt helsepersonell, og kravet om at du selv signerer, gjelder på samme måte.
Bruk Medivox gratis – Kom i gang helt gratis
Vil du vite hvordan gjennomlesing og signering kan inngå i en fast rutine på din klinikk? Ta kontakt med oss – så går vi gjennom det sammen.
Kilder:
- Helsedirektoratet: § 39. Plikt til å føre journal, Helsepersonelloven med kommentarer
- Helsedirektoratet (2026): Trygg bruk av KI i dokumentasjon av helsehjelp
- Shryock, T. (2026): Your AI scribe is saving you time. Is it also building the case against you?, Medical Economics
