Fra denne uken skal alle fastleger i Norge tilby videokonsultasjon. Det er en milepæl for pasientene. Men for legene betyr det én ting til: enda mer som skal dokumenteres.

Noe historisk skjedde 1. april 2026, og det var ingen aprilspøk. Fra den datoen er alle fastleger i Norge pålagt å tilby digitale konsultasjoner – via video, tekst og telefon. I tillegg skal alle tilby digital timebestilling gjennom helsenorge.no. Kravet er nedfelt i den nye fastlegeforskriften som trådte i kraft 1. januar 2026, med overgangsperiode frem til april for de digitale kravene. Helsepolitisk er dette et tydelig signal: Norge skal bli verdens mest digitaliserte helsetjeneste, og fastlegene er forventet å gå foran. For pasientene er dette udelt positivt. Eldre slipper å reise til legekontoret for enkle oppfølginger. Foreldre med syke barn kan snakke med legen uten å ta fri fra jobb. Pasienter i distriktene får tilgang til fastlegen sin uten lang reisevei. Men for fastlegene selv? Da dukker et veldig praktisk spørsmål opp.

Dokumentasjonsplikten gjelder – også på video

Fastleger er ikke prinsipielt mot digitale konsultasjoner – tvert imot. En studie fra pandemiens første år viste at pasienten var godt kjent for fastlegen ved cirka halvparten av videokonsultasjonene – og for disse pasientene mente legene at video var minst like godt egnet som en fysisk konsultasjon. Effektivt, tilgjengelig, og godt egnet for oppfølging av kjente pasienter. Men her er utfordringen som sjelden diskuteres: Dokumentasjonsplikten er den samme uansett konsultasjonsform. En videokonsultasjon krever like grundig journalføring som et fysisk møte. Og i motsetning til et fysisk kontor, der legen kan diktere eller notere mens pasienten er til stede, opplever mange at videokonsultasjoner gir en annen rytme – raskere, mer fokusert, men med mindre naturlige pauser for å skrive. Resultatet? Journalnotatene ender opp som enda en oppgave på kveldstid.

Motstemmene som også bør høres

Kravet har ikke møtt bare applaus. Allmennlegeforeningen har vært åpent skeptisk til at videokonsultasjon innføres som en plikt. Argumentet deres er enkelt og reelt: En videokonsultasjon tar like lang tid som en fysisk konsultasjon. Den løser ikke kapasitetsproblemet som fastlegeordningen allerede sliter med – den bare flytter tiden over i en ny kanal. Og tallene gir dem et visst poeng. Etter en kraftig økning under pandemien har bruken av videosamtaler hos fastlegen falt tilbake til 1–2 promille av konsultasjonene. Samtidig ønsker langt flere pasienter å bruke video enn de som faktisk har prøvd det. Det er altså et tydelig gap mellom pasientforventninger og legenes hverdag – og dette gapet er det fastlegene som står midt i. Så er det dokumentasjonen, igjen. Helfo har tidligere gjennomført kontroller av fastlegers bruk av e-konsultasjonstakster, og funnet at en betydelig andel fakturaer ikke oppfylte kravene til dokumentasjon. Det handler ikke om uredelighet – det handler om at presis journalføring tar tid, og tiden finnes ofte ikke. Når dokumentasjonen blir mangelfull, kan konsekvensen bli etterkontroll og tilbakebetalingskrav som rammer klinikken hardt. Kravet om videokonsultasjon er altså ikke bare en teknisk øvelse. Det treffer et fastlegekorps som allerede er presset på tid, dokumentasjon og prioriteringer. Da blir det viktigste spørsmålet hvordan man kan gjøre hverdagen enklere – ikke vanskeligere.

Gevinsten som allerede er dokumentert

For mange fastleger er tidsgevinsten ved AI-støttet journalføring betydelig. I stedet for å bruke kveldene på å ferdigstille notater, kan journalteksten genereres automatisk mens samtalen pågår. Det frigjør tid både i arbeidsdagen og etterpå – og bidrar til at dokumentasjon ikke lenger konkurrerer med pasienttiden. Og dette er ikke bare lovende teknologi på tegnebrettet. Ifølge Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse fra 2025 har 61 % av fastlegene allerede tilgang til verktøy som genererer journalforslag basert på lydopptak fra konsultasjoner, og 41 % bruker slike verktøy regelmessig. Og ny forskning viser at AI-dokumentasjon sparer leger rundt 30 minutter per dag – en hverdagsforskjell som også reduserer risiko for utbrenthet.

Videokonsultasjon + AI-dokumentasjon = den naturlige kombinasjonen

Tenk på det slik: Når du allerede sitter foran en skjerm med god lyd og en strukturert samtale, ligger alt til rette for at AI kan hjelpe deg med dokumentasjonen i sanntid. Videokonsultasjonen gir faktisk bedre forutsetninger for AI-støttet journalføring enn en fysisk konsultasjon, fordi lyden er tydeligere og samtalen ofte er mer fokusert. Medivox transkriberer pasientsamtalen og genererer journalnotater, brev og henvisninger mens du snakker med pasienten. Enten det er på video, telefon eller i rommet. Du snakker med pasienten – Medivox tar seg av resten. Og det beste? Du slipper å velge mellom å være til stede for pasienten og å dokumentere godt. Vi har skrevet mer om det vanskelige valget mellom pasienten og tastaturet – og hvorfor det ikke burde være et valg i det hele tatt.

Hva betyr dette for deg som fastlege?

Videokonsultasjonskravet er her. Det er ikke noe du kan utsette eller velge bort. Men hvordan du løser dokumentasjonen, er opp til deg. Du kan fortsette å skrive journalnotater manuelt etter hver videokonsultasjon. Eller du kan la samtalen dokumentere seg selv – med et verktøy som er bygget for norsk helsevesen, med pseudonymisering av pasientdata og all databehandling på norske datasentre. Det handler ikke om å jobbe hardere i den digitale hverdagen. Det handler om å jobbe smartere – slik at du har tid til det som virkelig betyr noe. Enten det er den neste pasienten, eller en tidlig ettermiddag hjemme.

Prøv Medivox gratis – Start din gratis prøveperiode

Vil du vite mer om hvordan Medivox fungerer med videokonsultasjoner? Ta kontakt med oss – vi viser deg gjerne hvordan.

Kilder: