Om tre måneder skal noen vurdere om det har hjulpet. Da må journalen huske hvor pasienten startet.
Pasienten kom til første time og kunne gå to trapper med hjelp. Du og teamet satte et mål sammen med henne: å komme seg opp til egen leilighet uten å stoppe. Så gikk ukene med trening, justering og små tilbakeslag. Nå er det tid for evaluering, og du slår opp i journalen.
Hva står der? Hvis svaret er en rekke korte notater om «fin framgang» og «noe mer sliten i dag», har du lite å måle mot. Rehabilitering handler om funksjon som endrer seg over tid, og det er nettopp det som lett forsvinner når hvert notat skrives som et enkeltstående øyeblikk.
Rehabilitering er målrettet, og journalen må være det også
Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator skiller rehabilitering fra tilfeldige og mindre systematiske aktivitetstiltak: det er målrettede og strukturerte tiltak med en viss intensitet. Tjenestene skal sette mål ut fra en tverrfaglig vurdering, ha en plan for hvordan målene nås og evaluere underveis (Helsedirektoratet: tjenestetilbudet innen habilitering og rehabilitering i kommunene).
Veilederen sier også at kartleggingen skal starte tidlig, ved begynnende funksjonsfall, og at den er tverrfaglig. Den anbefaler ICF, den internasjonale klassifikasjonen av funksjon, som verktøy for en helhetlig behovsavklaring. ICF ser på fire områder: kroppsfunksjon og struktur, daglige aktiviteter, deltakelse (hjem, familie, venner, arbeid og fritid) og omgivelser (Helsedirektoratet: kommunens ansvar for undersøkelse og utredning).
To forbehold. Veilederen er skrevet for kommunene og for et bredt felt av tjenester, ikke for spesialistens poliklinikk spesielt. Og siden er fra 2023, bygget på en veileder fra 2015 som i hovedsak ikke er omstrukturert siden (Helsedirektoratet: om veilederen). Tankegangen kan likevel brukes som struktur der du jobber: hvilket mål, hvilket utgangspunkt, hvilken plan og hvilken evaluering.
Fire spørsmål journalen bør kunne svare på
Helsepersonelloven § 40 krever at journalen er lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Helsedirektoratet viser til at stikkordsmessige, svært korte notater har vært vurdert som brudd på kravet (Helsedirektoratet: § 40). For et rehabiliteringsforløp betyr det at en kollega bør finne svar på fire spørsmål uten å lese alle notatene fra første dag:
- Hva er målet? Skrevet slik pasienten ville sagt det, og med en tidsramme der det er naturlig.
- Hvor startet hun? Funksjonen ved start, beskrevet konkret: hva hun klarte, hva hun ikke klarte og hva som begrenset henne.
- Hva er gjort, og hva har det gitt? Tiltakene, og endringen i funksjon, ikke bare at tiltaket er gjennomført.
- Hva er neste steg? Videre trening, ny vurdering, overføring til annen tjeneste eller avslutning.
Det er forskjell på «gikk to trapper i dag» og «gikk to trapper uten hjelp, stoppet én gang, mål er tre trapper uten stopp». Den siste formuleringen kan sammenlignes med forrige og neste.
Fra enkeltnotat til forløp
Mange ønsker en egen oppsummering midt i forløpet, i tillegg til de løpende notatene. Veilederen peker på kontinuerlig evaluering og justering av tiltakene, samt en sluttevaluering. En oppsummering med dato er der du samler utviklingen: målet nå, funksjonen nå og hvorfor planen er justert eller ikke.
Når pasienten har behov for langvarige og koordinerte tjenester, kan individuell plan og koordinator bli en del av bildet. Vi har skrevet om forløpskoordinatoren som holder tråden når mange er involvert. Journalen din er et av stedene tråden må kunne plukkes opp.
Hvor Medivox passer inn
Medivox vurderer ikke funksjon og gir ingen anbefaling om videre rehabilitering. Verktøyet har ikke klinisk beslutningsstøtte. Du gjør vurderingen, og Medivox hjelper deg å få den dokumentert. Du dikterer, og dikteringen blir til et notat som du går gjennom og godkjenner. Du eier journalen og gjør den endelige vurderingen.
Fordi du bygger dine egne maler, kan du lage en mal med de fire spørsmålene over som faste overskrifter. Da blir «mål, utgangspunkt, tiltak og effekt, neste steg» en vane i skrivingen og ikke noe du må huske. Opplysningene pseudonymiseres før dataene behandles videre, og pasientdata lagres på våre egne servere i Norge.
Til ettertanke
Rehabilitering måles i det som blir mulig for pasienten. Journalen er stedet der det blir synlig at noe har endret seg. Hvis du leser notatene dine fra første måned om et halvt år, ser du da hvor langt hun har kommet?
Vanlige spørsmål
Hva er ICF, og må jeg bruke det i journalen? ICF er en internasjonal klassifikasjon av funksjon. Helsedirektoratets veileder anbefaler den som verktøy for helhetlig behovsavklaring, men den stiller ikke krav om at du bruker kodene i hvert notat.
Hvor ofte bør jeg skrive en oppsummering i et rehabiliteringsforløp? Det finnes ingen fast regel. Veilederen peker på kontinuerlig evaluering og en sluttevaluering, og mange legger inn en oppsummering ved faste punkter, for eksempel ved midtveis og ved avslutning.
Kan tale-til-tekst brukes av leger i spesialisthelsetjenesten? Ja, Medivox kan brukes til å diktere notater. Sjekk hva sykehuset eller klinikken har bestemt om verktøy utenfor eget journalsystem.
Gjelder dette habilitering også? Helsedirektoratets veileder omfatter både habilitering og rehabilitering, og tankegangen med mål, plan og evaluering er den samme. Les veilederens egne definisjoner for hvordan begrepene avgrenses.
Bruk Medivox gratis – Kom i gang helt gratis
Vil du prøve en mal for rehabiliteringsforløp med mål, utgangspunkt, tiltak og effekt? Ta kontakt med oss – vi viser deg hvordan du bygger den selv.
Kilder:
- Helsedirektoratet: Tjenestetilbudet innen habilitering og rehabilitering i kommunene
- Helsedirektoratet: Kommunens ansvar for undersøkelse og utredning av behov for habilitering og rehabilitering
- Helsedirektoratet: Om veilederen (rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator)
- Helsedirektoratet: Helsepersonelloven § 40, krav til journalens innhold