Den nye innbyggerundersøkelsen fra Helsedirektoratet har med KI for første gang. Tallene er interessante, men må leses med forbehold.
Pasienten setter seg ned og sier at hun har lest litt på forhånd. Hun har spurt en KI-tjeneste om symptomene sine og har tre spørsmål skrevet ned. Noen klinikere kjenner igjen den situasjonen fra egen praksis allerede. Nå finnes det også tall på hvor vanlig den er.
Hva undersøkelsen faktisk viser
Helsedirektoratet publiserte 30. oktober Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026. Ifølge sammendraget har 46 prosent brukt KI-verktøy for helseråd om egen eller nærmestes helse de siste tolv månedene, mens 52 prosent ikke har gjort det. Spørsmålene om KI er nye i denne målingen, så det finnes ingen utvikling å sammenligne med (Helsedirektoratet: sammendrag).
Blant dem som har brukt KI til helseråd, sier over åtte av ti at det ikke påvirker hvor ofte de kontakter helsetjenesten. 12 prosent tar sjeldnere kontakt, og 3 prosent oftere. Omtrent halvparten, 49 prosent, sier at KI gjør dem bedre forberedt til kontakt med helsetjenesten, for eksempel fastlegen.
Samtidig er digital kontakt med helsetjenesten fortsatt på vei opp: 64 prosent hadde digital kontakt siste tolv måneder, mot 60 prosent i fjor, og 56 prosent hadde digital kontakt med fastlegen, mot 48 prosent. Likevel foretrekker 69 prosent fysisk oppmøte hos fastlegen eller privat allmennlege.
Forbeholdene som hører med
Dette er ikke tall man bør flytte rett inn i en presentasjon uten å lese metodekapitlet. Fra 2026 er utvalget trukket fra Folkeregisteret, mens tidligere år brukte et webpanel. Helsedirektoratet skriver selv at undersøkelsen har brudd i utvalgsmetode og datainnsamlingsperiode, og at sammenligning med tidligere år må gjøres med varsomhet. Svarprosenten var 8,7 prosent, med 2 806 respondenter, og utvalget har skjevheter: eldre og kvinner har svart i større grad, og det er flere med høyere utdanning enn i befolkningen (Helsedirektoratet: metode og gjennomføring).
Det er derfor tryggere å si at 46 prosent av de som svarte, oppgir å ha brukt KI til helseråd, enn å si at «halvparten av befolkningen» gjør det. Og at 49 prosent opplever seg bedre forberedt, er hva de selv sier, ikke noe som er målt i konsultasjonen.
Hva det betyr når pasienten kommer forberedt
Tallene sier ingenting om kvaliteten på rådene pasientene har fått. Det er heller ikke undersøkelsens oppgave. Men de sier noe om rammen for samtalen: flere kommer med forkunnskap, og noen kommer med en forventning. For deg som klinikker er oppgaven den samme som før, bare med flere variabler i rommet. Du hører etter hva pasienten har lest, tar det alvorlig, og gjør din egen vurdering.
Tid blir da det som avgjør. En konsultasjon der du kan se på pasienten, ikke på skjermen, er en konsultasjon der det er plass til «hva har du lest, og hva tenker du om det?». Vi har skrevet om hvordan skjermtiden i konsultasjonen påvirker tilliten, og om hva forskningen sier om AI-dokumentasjon. Helsedirektoratet har også gitt en norm for trygg bruk av KI i dokumentasjon.
Der Medivox kommer inn, og der det ikke gjør det
Medivox er et verktøy for dokumentasjon, ikke for pasientens helseråd og ikke for klinisk beslutningsstøtte. Det du dikterer, er din egen vurdering. Fordi diktering er kjernefunksjonen, kan du snakke deg gjennom notatet i stedet for å skrive det, og bruke tiden på pasienten i stedet for tastaturet. Du bygger dine egne maler, og du eier journalen og gjør den endelige vurderingen. Opplysningene pseudonymiseres før dataene behandles videre, og pasientdata lagres på våre egne servere i Norge.
Når pasienten har med seg opplysninger fra en KI-tjeneste, kan du dokumentere det slik du ville gjort med andre opplysninger pasienten bringer inn: hva pasienten forteller, hva du vurderer, og hva dere blir enige om. Det er din vurdering som står i journalen, ikke tjenestens.
Til ettertanke
Hvis nær hver annen som svarer, har prøvd KI til helseråd, er spørsmålet til klinikken ikke om pasienten har lest noe. Det er om du har rom til å spørre om det.
Vanlige spørsmål
Hvor mange nordmenn bruker KI til helseråd? I Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse for 2026 oppgir 46 prosent å ha brukt KI-verktøy for helseråd siste tolv måneder. Utvalget har skjevheter og lav svarprosent, så tallet er en indikasjon.
Gjør KI-bruk at pasienter kontakter fastlegen sjeldnere? Over åtte av ti brukere sier at det ikke påvirker hvor ofte de kontakter helsetjenesten. 12 prosent tar sjeldnere kontakt, og 3 prosent oftere.
Kan jeg sammenligne tallene med tidligere år? Ikke uten varsomhet. Helsedirektoratet skriver at utvalgsmetode og innsamlingsperiode er endret i 2026, og at endringer ikke uten videre kan tolkes som reelle endringer. KI-spørsmålene er dessuten nye.
Hva bør jeg dokumentere når pasienten har brukt KI til helseråd? Det samme som ellers: hva pasienten forteller, din vurdering og hva dere avtalte. Medivox hjelper deg å få dikteringen ned som notat, men vurderingen er din.
Bruk Medivox gratis – Kom i gang helt gratis
Vil du bruke mer av konsultasjonen på pasienten og mindre på skjermen? Ta kontakt med oss – så viser vi hvordan diktering og egne maler kan passe inn i din hverdag.
Kilder:
- Helsedirektoratet (2026): Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026
- Helsedirektoratet (2026): Sammendrag
- Helsedirektoratet (2026): Metode og beskrivelse av gjennomføring
