Du svarer på hundre spørsmål om dagen. Noen av dem er informasjon. Andre er helsehjelp, og da gjelder andre regler.
En kunde kommer med en resept på et nytt legemiddel og et spørsmål: kan jeg ta dette sammen med det jeg bruker fra før? Du ser på listen hennes, stiller et par spørsmål og gir et råd tilpasset henne. Kunden bak henne har bare spurt hvor smertestillende står.
Begge samtalene skjer ved samme skranke, med samme tidspress. Men bare den første kan være helsehjelp i lovens forstand, og det avgjør om den skal dokumenteres. Hvor går grensen, og hvordan vet du hvilken side du er på?
Hva sier rundskrivet?
Helsedirektoratets rundskriv om dokumentasjonsplikt i apotek slår fast at helsepersonelloven og pasientjournalforskriften gjelder også for apotekpersonell som yter helsehjelp. Apoteket skal dokumentere både ekspedisjon og utlevering av legemidler og opplysninger om helsehjelp (Helsedirektoratet: hva er dokumentasjonspliktig helsehjelp?).
Generell veiledning om legemidler og produkter, den som gjelder mange og ikke er tilpasset den enkelte, regnes ikke som helsehjelp (Helsedirektoratet: kravene til dokumentasjon).
Rundskrivet beskriver helsehjelp som en handling med forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, utført av helsepersonell. Rådgivning er helsehjelp når den er individuelt tilpasset, handlingsrettet og basert på informasjon fra pasienten (Helsedirektoratet: hva er helsehjelp?).
Det gir tre spørsmål du kan stille deg selv: Er rådet tilpasset akkurat denne kunden? Er det basert på noe hun har fortalt eller noe du har sett i hennes legemiddelliste? Forteller det henne hva hun bør gjøre? Hvis ja på alle tre, er det trolig helsehjelp.
Resept og reseptfritt: ikke samme terskel
Rundskrivet skiller mellom legemidler med resept og uten. Veiledning i forbindelse med ekspedisjon av reseptbelagte legemidler er helsehjelp når den er basert på informasjon fra pasienten, individuelt tilpasset og handlingsrettet. For reseptfrie legemidler er terskelen vesentlig høyere, fordi de ansatte sjelden kjenner pasientens helsetilstand, men vurderingen må også der gjøres konkret.
Rundskrivet gir også eksempler. Rekvirering av vaksine regnes som helsehjelp når den utføres av provisorfarmasøyt eller reseptarfarmasøyt. Veiledning i bruk av inhalator er, ifølge rundskrivet, ikke helsehjelp når det er en generell opplæring i et teknisk apparat, selv om den tilpasses pasientens fysiske forutsetninger. Bygger veiledningen derimot på pasientens konkrete helsetilstand, kan den bli det (Helsedirektoratet: veiledning ved bruk av inhalasjonsmedisin).
Rundskrivet har flere typetilfeller enn de to som er nevnt her. Les de som ligner hverdagen din, for eksempel de som gjelder medisinstart og målinger.
Hva må dokumenteres?
Bare det som er relevant og nødvendig for helsehjelpen skal føres, ifølge rundskrivet. Det kan være hvilke råd som er gitt om legemidler og pasientens relevante opplysninger. Hvis du vurderer en mulig interaksjon, bør dokumentasjonen vise at du kontaktet den som skrev ut resepten, hva legen vurderte og hvilken informasjon pasienten fikk (Helsedirektoratet: innholdet i dokumentasjonsplikten).
Generell veiledning som ikke er individuelt tilpasset, skal ikke nedtegnes. Å skrive for mye er altså også et avvik.
Rundskrivet tar opp et praktisk spørsmål: kunden er ukjent. Vanlig journalføring forutsetter at identiteten er kjent. Rundskrivet sier at journalføring likevel skal skje dersom rådene er handlingsrettede, basert på individuelle opplysninger og relevante og nødvendige. Hvordan akkurat dette løses i praksis hos deg, avklarer du med apotekets faglige ansvarlige.
Vi har skrevet om en beslektet problemstilling fra den andre siden av legemiddelkjeden: hvordan den kliniske farmasøyten dokumenterer legemiddelsamstemming.
Hvor Medivox passer inn
Medivox vurderer ikke legemiddelinteraksjoner og gir ingen råd om legemidler. Verktøyet har ikke klinisk beslutningsstøtte. Du gjør vurderingen. Det Medivox kan gjøre, er å la deg diktere det du har vurdert og rådet kunden til, slik at det blir et notat du går gjennom og godkjenner. Du eier journalen og gjør den endelige vurderingen.
Fordi du bygger dine egne maler, kan du lage en kort mal for de gangene samtalen faktisk er helsehjelp: hva kunden fortalte, hva du vurderte, hva du rådet til, og om du kontaktet lege. Opplysningene pseudonymiseres før dataene behandles videre, og pasientdata lagres på våre egne servere i Norge. Hvordan notatet kommer inn i apotekets system, avhenger av hvilket system dere bruker.
Til ettertanke
De fleste samtaler ved skranken skal ikke dokumenteres, og det er riktig. Men noen skal, og dem er det lett å overse når køen vokser. Hvilken samtale i dag ville du ha skrevet ned, hvis du hadde hatt tre minutter?
Vanlige spørsmål
Må apotekene føre journal? Ja, når apotekpersonell yter helsehjelp. Helsedirektoratets rundskriv sier at helsepersonelloven og pasientjournalforskriften gjelder også i apotek, og at ekspedisjon og helsehjelp skal dokumenteres.
Er alle råd ved skranken helsehjelp? Nei. Generelle råd som ikke er tilpasset den enkelte, er ikke helsehjelp. Individuelt tilpassede, handlingsrettede råd basert på opplysninger fra pasienten kan være det.
Gjelder dokumentasjonsplikten også reseptfrie legemidler? Terskelen er vesentlig høyere, fordi ansatte sjelden kjenner pasientens helsetilstand, men rundskrivet krever en konkret vurdering også der.
Kan farmasøyter bruke tale-til-tekst? Ja, Medivox kan brukes til å diktere notater. Sjekk hva apotekkjeden eller ditt apotek har bestemt om verktøy utenfor eget system.
Bruk Medivox gratis – Kom i gang helt gratis
Vil du se hvordan en kort mal for apotekets helsehjelp kan bygges? Ta kontakt med oss – vi viser deg hvordan du lager den selv.
Kilder:
- Helsedirektoratet: Hva er dokumentasjonspliktig helsehjelp?
- Helsedirektoratet: Kravene til dokumentasjon av helsehjelp i apotek
- Helsedirektoratet: Hva er helsehjelp?
- Helsedirektoratet: Innholdet i dokumentasjonsplikten
- Helsedirektoratet: Veiledning ved bruk av inhalasjonsmedisin